Show simple item record

dc.contributorFørsteamanuensis Herdis Alvsvåg, UiB
dc.contributor.authorBeisland, Elisabeth
dc.date.accessioned2019-10-24T19:21:07Z
dc.date.available2019-10-24T19:21:07Z
dc.date.created2017-02-28 01:24
dc.date.issued2013-03-12
dc.identifieroai:www.duo.uio.no:10852/28490
dc.identifierhttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-17711
dc.identifierBeisland, Elisabeth. Diakonal profil i perioden 1960-2006. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007
dc.identifierhttp://hdl.handle.net/10852/28490
dc.identifierinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Beisland, Elisabeth&rft.title=Diakonal profil i perioden 1960-2006&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgave
dc.identifierURN:NBN:no-17711
dc.identifier62952
dc.identifier080084605
dc.identifierFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/28490/1/Hovedoppgave-Beisland.pdf
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12424/1032193
dc.description.abstractI denne historiske dokumentanalysen har jeg gått igjennom brosjyrer, skoleplaner, undervisningsoversikter, fagplaner, studiehåndbøker og andre dokumenter som har vært i bruk ved Diakonissehjemmets høgskole, Haraldsplass fra 1960 og frem til 2006. Jeg har kartlagt hvordan den diakonale profilen har kommet til uttrykk gjennom disse dokumentene i denne tidsepoken. Materialet forteller hvordan den diakonale målsetningen skriftlig har vært formulert, uttrykt, ivaretatt, påvirket og endret, og til en viss grad også hvilke faktorer som har bidratt til dette. Med utgangspunkt i en klargjøring av begrepene diakoni, sykepleie, omsorg og kall, diskuteres funnene i lys av organisasjonsteori, integrasjonsteori og læreplanteori. Empirien viser at Diakonissehjemmets høgskoles konfesjonelle profil er konsistent og uforandret, til tross for at de diakonale fagene har vært utsatt for en betydelig reduksjon. Høgskolen har endret sin målgruppeprofil, etter at særvilkårene med krav om kristen bekjennelse ble fjernet i 1996. Studentmassen er nå sammensatt av kristne og ikke kristne studenter. Den enkeltes personlige tro ser ut til å ha blitt mer privatisert, mens ansvaret for diakonioppdraget har gått fra å være den enkelte students ansvar til å bli mer et ansvar for institusjonen som sådan. Disse forholdene representerer ekstra utfordringer i forhold til å ivareta og formidle det diakonale innholdet i utdanningen. Når det gjelder tjenesteprofil; hva høgskolen utdanner til, oppgaver, fagfelt og hvem som skal hjelpes, så er også denne betydelig endret. Kontakten med menighetene er borte. Den diakonale målsetningen skal nå være med som et gjennomgående perspektiv i alle fagmoduler. Det kan se ut som at det har funnet sted en generell sekularisering av diakonioppdraget i utdanningen, som følge av den sykepleiefaglige utviklingen spesielt, men også som følge av det offentliges påvirkninger av høgskolesystemet generelt, med likedanning gjennom ulike reformer. Diakoni kan sies å være tro virksom i tjeneste, og utfordrer spesielt til ivaretakelse av nødstilte i samfunnet. Dagens utdanning gir en forsiktig oppfordring om ”en særlig oppmerksomhet mot menigheter og diakonale institusjoner”. Spørsmålet er hvorvidt det diakonale oppdragets utfordring; om å utdanne til omsorg for de mest nødstilte i samfunnet, blir ivaretatt godt nok i dagens utdanning. I spenningen mellom det å være en privat diakonal institusjon og det å skulle sammenveves med det offentlige høgskolesystemet kan det se ut som at sykepleierutdanningen ved Diakonissehjemmets høgskole svikter diakonioppdraget. Dette dilemmaet er like aktuelt i dag som det var ved opptakten til etableringen av utdanningen tidlig på 1900 tallet. SUMMARY This study is a historical analysis of documents created and used at the Bergen Deaconess University College. In order to find how the diaconal profile of the University College has been expressed through written materials during the period 1960-2006, the files at both the University College and the National Archives in Bergen have been reviewed. Different types of written material have been studied, including brochures, education schedules and student guides. From the different sources, it is possible to describe how the diaconal purpose of the University College have been expressed, formulated, taken care of, influenced and possibly changed over the years, and to a certain extent what has contributed to this development. Firstly, the terms deaconry, nursing, care and calling have been clarified, and then the results are being discussed with respect to these terms. Furthermore, the results are discussed in relation to theories of organization, integration and curriculum. The study shows that the confessional profile of the Bergen Deaconess University College is consistent and unchanged, despite the fact that class hours in diaconal subjects have been significantly reduced over the period studied. Bergen Deaconess University College today aims towards other student populations than in the earlier part of the period studied. This is especially evident after 1996, when the schools` strictly confessional admission policy was abolished. Today the student body comprises confessional as well as non confessional admission, which presents the University College with challenges in maintaining and expressing the diaconal aspects of the education. Personal faith seems to be more private than earlier, whilst carrying out the deaconry mission seems to have become more an institutional responsibility. The service profile (i.e. what challenges and jobs the University College educates the students for), has changed during the period. Contact with the congregations is no longer existing. The deaconry perspective is now supposed to be taken care of in each study module. It looks as if there has been a general secularisation of the deaconry mission in the education. This may be viewed as a consequence of developments in nursing education in particular, and of politically induced changes in college education in general, through various reforms intended to create greater uniformity in higher education., Deaconry might be said to be living the faith through service, and challenges especially care for the weakest in society. Today’s studyprogram conveys a modest request for “a special attention towards congregations and diaconal institutions”. The question is whether or not the special task of deaconry, to educate for care for the weakest in society, is accounted for in today’s education. In the tension between being a private diaconal institution and becoming increasingly integrated into a public educational system, it might look as if it is the weakest and poorest in our modern society that are let down. This ideological dilemma is just as acute today as was when the Bergen Deaconess University College was established almost 90 years ago.
dc.language.isonob
dc.subjectVDP::800
dc.titleDiakonal profil i perioden 1960-2006 : En dokumentanalyse av Diakonissehjemmets høgskole, Haraldsplass, sykepleierutdanningen
dc.typeMaster thesis
ge.collectioncodeOAIDATA
ge.dataimportlabelOAI metadata object
ge.identifier.legacyglobethics:10671199
ge.identifier.permalinkhttps://www.globethics.net/gtl/10671199
ge.lastmodificationdate2017-02-28 01:24
ge.lastmodificationuseradmin@pointsoftware.ch (import)
ge.submissions0
ge.oai.exportid149001
ge.oai.repositoryid875
ge.oai.setnameInstitutt for sykepleievitenskap og helsefag ( -2009)
ge.oai.setnameDet medisinske fakultet
ge.oai.setnameHelsefag
ge.oai.setspeccom_10852_182
ge.oai.setspeccom_10852_181
ge.oai.setspeccol_10852_185
ge.oai.streamid5
ge.setnameGlobeTheoLib
ge.setspecglobetheolib
ge.linkhttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-17711
ge.linkhttp://hdl.handle.net/10852/28490


This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record