Show simple item record

dc.contributorThomas Krogh
dc.contributor.authorWilhelmsen, Fredrik
dc.date.accessioned2019-10-24T22:48:40Z
dc.date.available2019-10-24T22:48:40Z
dc.date.created2017-02-28 02:03
dc.date.issued2013-03-14
dc.identifieroai:www.duo.uio.no:10852/25035
dc.identifierhttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-30527
dc.identifierWilhelmsen, Fredrik. Utvidelse av kampsonen. Masteroppgave, University of Oslo, 2011
dc.identifierhttp://hdl.handle.net/10852/25035
dc.identifierinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wilhelmsen, Fredrik&rft.title=Utvidelse av kampsonen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave
dc.identifierURN:NBN:no-30527
dc.identifier145295
dc.identifier120854546
dc.identifierFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25035/1/Wilhelmsen-Master.pdf
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12424/1136115
dc.description.abstractI oppgaven ser jeg nærmere på det oppbruddet med Karl Marx’ idé om arbeiderklassen som revolusjonært subjekt som vi finner hos de nymarxistiske teoretikerne (1) Herbert Marcuse og (2) Michael Hardt og Antonio Negri. Som en følge av at kapitalismen har endret seg, forlater både Marcuse og Hardt og Negri ideen om at arbeiderklassen fremdeles utgjør et revolusjonært subjekt, samtidig som de bevarer tanken om at kapitalismen vil kunne veltes av et revolusjonært subjekt. I denne forbindelse er det særlig tre forhold jeg ser nærmere på: For det første undersøker jeg hvorfor de mener det er problematisk å holde fast ved at arbeiderklassen fremdeles utgjør et revolusjonært subjekt. For det andre undersøker jeg hvem de i stedet tilskriver rollen som revolusjonært subjekt. Og for det tredje argumenterer jeg for at man i Marcuses og Hardt og Negris tekster finner en måte å tenke et kollektivt, revolusjonært subjekt som skiller seg fra den tradisjonelle marxismens. Marx’ binære modell, der klassekampen utspiller seg mellom borgerskapet og proletariatet, forlates til fordel for en tanke om at det ikke lenger er én bestemt posisjon i enten samfunnet eller produksjonen som gir grobunn for revolusjonær bevissthet. I stedet åpner både Marcuse og Hardt og Negri for at det i det kapitalistiske samfunnet finnes mangfoldige posisjoner som kan trigge revolusjonær bevissthet og handling. For å besvare problemstillingen redegjør jeg i tillegg for deres analyser av den samtidige kapitalismen som de står overfor, ettersom det er denne analysen som danner grunnlaget for deres oppbrudd med Marx’ idé om arbeiderklassens revolusjonære rolle, samt deres utpekning av nye revolusjonære aktører. For å vise hvordan de skriver seg inn i og opp mot marxismen, redegjør jeg også for hvordan ideen om det revolusjonære subjekt kom til uttrykk hos Marx, Engels, Lenin, Bernstein, Kautsky og Lukács.
dc.language.isonob
dc.rightsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
dc.subjectVDP::162
dc.titleUtvidelse av kampsonen : Det revolusjonære subjekt hos Herbert Marcuse og Michael Hardt og Antonio Negri
dc.typeMaster thesis
ge.collectioncodeOAIDATA
ge.dataimportlabelOAI metadata object
ge.identifier.legacyglobethics:10797680
ge.identifier.permalinkhttps://www.globethics.net/gtl/10797680
ge.lastmodificationdate2017-02-28 02:03
ge.lastmodificationuseradmin@pointsoftware.ch (import)
ge.submissions0
ge.oai.exportid149001
ge.oai.repositoryid875
ge.oai.setnameInstitutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk
ge.oai.setnameDet humanistiske fakultet
ge.oai.setnameIdehistorie
ge.oai.setspeccom_10852_118
ge.oai.setspeccom_10852_87
ge.oai.setspeccol_10852_122
ge.oai.streamid5
ge.setnameGlobeTheoLib
ge.setspecglobetheolib
ge.linkhttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-30527
ge.linkhttp://hdl.handle.net/10852/25035


This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record