Show simple item record

dc.contributor.authorVelsand, Andreas
dc.date.accessioned2019-10-27T23:02:53Z
dc.date.available2019-10-27T23:02:53Z
dc.date.created2018-08-28 23:11
dc.date.issued2018-08-17
dc.identifieroai:www.duo.uio.no:10852/63081
dc.identifierhttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-65660
dc.identifierVelsand, Andreas. Gamle dansk-norske kart over Norge. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifierhttp://hdl.handle.net/10852/63081
dc.identifierURN:NBN:no-65660
dc.identifierFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63081/1/Master_Velsand.pdf
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12424/2320179
dc.description.abstractDenne oppgaven undersøker den kulturelle og kunnskapshistoriske konteksten for tegningen av kart som viser Norge som helhet på 1700-tallet. Spørsmålene oppgaven svarer på tilknyttet dette er: Hva var kartenes ønskede funksjon i deres egen samtid? Hvordan påvirket karttegnerens motiv for karttegningen de ulike kartbildene? Hva avgjorde hvorvidt en karttegners ønske for et kartbilde ble realisert? Å svare på disse spørsmålene krever en dybdeundersøkelse av enkelte karttegnere og deres norgeskart, og dermed et begrenset utvalg av kart. I denne oppgaven er norgeskartet Delineatio Norwegiæ Novissima fra 1719, Ove Andreas Wangensteens’ Kongeriget Norge fra 1761 og Christian Jochum Pontoppidans’ Det Sydlige Norge og Det Nordlige Norge fra henholdsvis 1785 og 1795 i hovedfokus. Den samtidige konteksten kartene ble skapt i står sentralt. Oppgavens metode vil dermed bestå av å undersøke og diskutere det som blir sagt om kartene, karttegnerne og karttegning i samtidige tekster fra 1700-tallet. Oppgaven er strukturert slik at hvert av de tre ovennevnte karttegningsprosjektene blir grundig gjennomgått i hvert sitt kapittel. I undesøkelsen av Delineatio Norwegiæ Novissima kommer det frem at Delineatio Norwegiæ Novissima har et nært forhold til Jonas Ramus’ bok Norriges Beskrivelse, og speiler mye av informasjonen i boken. At denne boken blant annet tar for seg både Norges historie og geografi vises på selve kartbildet, og det kommer frem at kartet trolig var ment for bruk i studiet av historiske tekster om Norge og nordmenn. Undersøkelsene av Kongeriget Norge og senere Pontoppidans to kart viser at disse kartene trolig hadde en ønsket funksjon i samtiden om å presentere Norge slik det var da kartene kom ut. De forsøkte begge å gi et bredt publikum et så rikt og presist bilde av Norge og det norske samfunnet som mulig. Oppgaven argumenterer avslutningsvis for at dybdeundersøkelsene av de tre kartene har vist hvor forskjellig et norgeskarts ønskede funksjon i sin samtid kunne være. Delineatio Norwegiæ Novissima var et kart ment for bruk innen historiefaget, mens de andre kartene var ment for å brukes av et bredt og variert publikum, noe som påvirket også kartbildene. Det kommer frem at Pontoppidans trolig kom nærmere sine ønsker for kartene enn Wangensteen gjorde for sitt. Oppgaven argumenterer for at dette delvis skyldes at karttegnerne hadde ulik økonomisk stilling, men viktigst: at Pontoppidan, med styresmaktens utstrakte støtte, hadde tilgang på det nesten alt av eldre og nyere produsert kunnskap om Norge.
dc.language.isonob
dc.titleGamle dansk-norske kart over Norge
dc.typeMaster thesis
ge.collectioncodeOAIDATA
ge.dataimportlabelOAI metadata object
ge.identifier.legacyglobethics:14909664
ge.identifier.permalinkhttps://www.globethics.net/gtl/14909664
ge.lastmodificationdate2018-08-28 23:11
ge.lastmodificationuseradmin@pointsoftware.ch (import)
ge.submissions0
ge.oai.exportid149001
ge.oai.repositoryid875
ge.oai.setnameInstitutt for arkeologi, konservering og historie
ge.oai.setnameDet humanistiske fakultet
ge.oai.setnameHistorie
ge.oai.setspeccom_10852_88
ge.oai.setspeccom_10852_87
ge.oai.setspeccol_10852_91
ge.oai.streamid5
ge.setnameGlobeTheoLib
ge.setspecglobetheolib
ge.linkhttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-65660
ge.linkhttp://hdl.handle.net/10852/63081


This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record