Det er ikke vakkert, men det er sunt! : en antropologisk studie om håndteringer av privatiseringsprosessen i en rumensk landkommune

Abstract

Etter omveltningen av Ceausescus nasjonal-kommunistiske regime i desember 1989 ble det startet en politisk demokratiseringsprosess og omlegging til markedsøkonomi i Romania. Det ble utformet og igangsatt programmer for privatisering, det ble åpnet opp for etablering av private foretak og folk kunne få tilbake jord de hadde måttet overgi til kollektivbrukene. Denne prosessen har imidlertid vist seg å bli svært komplisert. På bakgrunn av et et-års feltarbeid i 1993-94 blir det i denne hovedfagsoppgaven undersøkt hvordan dette kommer til uttrykk i en lokal kontekst, i kommunesentret Vidra, en landsby i den østlige delen av Romania. Gjennom dette lokale fokuset problematiseres det at endringsprosessene i øst-Europa i mange politiske sammenhenger omtales som en entydig "overgang" fra kommunisme til en vest-europeisk form for markedskapitalisme og politisk demokrati. I denne oppgaven argumenteres det for at denne prosessen heller må forstås som en "transformasjon." I dette ligger det at all endring og alt nytt bygger på og bærer med seg elementer av noe som allerede eksisterte fra før.

I Romania er bruk av uformelle strategier og relasjoner uungåelige i folks organisering av dagliglivet. Dette gjelder også for aktiviteter knyttet til offentlige institusjoner, byråkratiet og den formelle økonomiske sektoren. I Romania har mange nødvendigheter og goder alltid vært tilgjengelig først og fremst gjennom produksjon i regi av husholdene og familiene, gjennom partikulære lojalitetsbånd basert på slektskap, vennskap og resiprositet, og gjennom ulike former for personifisering av formelle relasjoner; gavegiving, smøring, korrupsjon og krav om ekstrabetalinger. Dette "inn-viklede" forholdet mellom en omfattende uformell, eller personlig organisert, økonomi og den formelle økonomien og de offentlige institusjonene, får betydning for hvordan Romania transformeres etter omveltningen, slik det også bidro til å forme den faktiske sosiale organiseringen i kommunisttiden.

I denne oppgaven fokuseres det på hvordan folk forsøker å modifisere og tilpasse markedsøkonomien i forhold til husholdenes behov og i forhold til sine partikulære moralske forpliktelser. Samtidig har også privatiseringsprosessen, introduksjonen av markedsøkonomi og det uforutsigbare og vanskelige økonomiske klimaet som preger Romania på 90-tallet innvirkning på folks lojaliteter til og avhengighet av hushold-, familie- og slektskapsbånd og andre partikulære resiprositetsrelasjoner. I følge innbyggerne i Vidra har de partikulære resiprositetsrelasjonene blitt mindre pålitelige og det har blitt vanskeligere å etablere langvarige resiprositetsrelasjoner enn tidligere. Det er mulig at dette reflekterer en reel endring i og med at folks sosiøkonomiske posisjoner er langt mere ustabile nå enn før, på grunn av privatiseringen av velferden og den kaotiske økonomien.

Dette bidrar til at mange innbyggere i Vidra opplever den nye tiden som preget av moralsk oppløsning. Vidrenserne operer med flere moralske fellesskap; partikulære fellesskap hvor hushold, familie og slekt er de fremste sosiale enhetene og et mer "universelt" felleskap basert på individuelle medlemsskap i lokalsamfunnet, i staten og nasjonen. Tittelen på oppgaven, "Det er ikke vakkert, men det er sunt!" (Nu e frumos, dar e sanatos!), er et rumensk uttrykk, som oppsummerer ambivalensen som innbyggerne i Vidra uttrykker i forhold til det å håndtere tilværelsen ved å bruke uformelle strategier, prioritere partikulære relasjoner og personifisere formelle relasjoner innen og i møter med byråkratiet, den formelle økonomien og de offentlige institusjonene. Selv om det å bruke uformelle strategier og relasjoner innen og i møter med byråkratiet, den formelle økonomien og de offentlige institusjonene har stor legitimitet, er også folk ambivalente til det at partikulære relasjoner prioriteres på bekostning av de mer "universelle" fellesskapene. Uformell økonomi og bruk av personlige relasjoner i den formelle sektoren knyttes både til skam, og til moralsk overlegenhet; til verdier som lojalitet, tillit og sosialitet.

I denne oppgaven viser jeg hvordan denne ambivalensen i omfattende grad kommer til uttrykk i form av et motsetningsfylt rumensk selvbilde, og gjennom henvisninger til den rumenske nasjonens lidelseshistorie og spørsmål om den rumenske "nasjonale egenart." Å bearbeide og filtrere sine forståelser av egne erfaringer og generelle omstendigheter i nåtiden gjennom denne nasjonssentrerte forståelsesrammen har stor appel og har spilt en hegemonisk diskursiv rolle i rumensk politikk og samfunnsliv gjennom alle regimer siden forrige århundre.

I denne oppgaven ser jeg med andre ord på hvordan flere ulike tematiske aspekter (økonomi, solidaritet og fellesskap, moral, nasjonalisme) samspiller, influerer og forskyver hverandre i en lokal kontekst. På denne måten ønsker jeg å gi et bilde av hvordan folk i en landsby i Romania håndterer tilværelsen under den post-kommunistiske transformasjonsprosessen gjennom å koble sammen den tradisjonelle øst-europaantropologiens fokus på lokale landsbyfellesskap, sosio-økonomiske forhold og "hverdagsliv" med den nyere interessen for nasjonalisme og identitetsspørsmål.