«Det er lettere når vi er sammen» : En kvalitativ undersøkelse av deltakernes opplevelser av tiden etter et gruppebasert livsstilskurs ved en kommunal frisklivssentral.

Abstract

Formål: Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan deltakere som har deltatt på et gruppebasert livsstilskurs i regi av en kommunal frikslivssentral, har opplevd tiden etter kurset. Dette for å få kunnskap om hva et slikt tilbud kan bety for deltakernes helse, livsstil og livskvalitet, og for å kunne si noe om i hvilken grad et slikt tilbud kan være et bidrag i det helsefremmende arbeidet i kommunenen. Metode: Datainnsamlingen ble foretatt gjennom seks individuelle kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer med deltakere som hadde gjenomført livssstilskurset, seks måneder etter avsluttet kurs. Dataene ble analysert ved hjelp av en konstant komparativ analysemetode. Resultater: Studien viser at gruppetilhørighet er positivt i en endringsprosess. I tillegg er opplevelse av mestring, samt økt kunnskap og bevisstgjøring, sentale faktorer. Likevel opplever mange at livsstilsendring er vanskelig å opprettholde, og at det er utfordrene å takle barrierene underveis. Konklusjon: Det er avgjørende å ha de rette mestringsressursene tilgjengelig når man opplever barrier i en endringsprosess. Kartlegging og styrking av mestringsressurser kan bidra til at man står bedre rustet til å takle barrierene. Dette kan ha betydning for deltakernes opplevelser av tiden etter et livsstilskurs, som igjen kan ha betydning for deres helse, livsstil og livskvalitet.

Purpose: The purpose of this study was to examine how participants who had participated in a group-based lifestyle intervention, organized by a municipal Healthy Life Center, experienced the time following the intervention. The aim was to gain knowledge of what kind of importance such an intervention might have for the participants' health, lifestyle and quality of life, and to be able to say something about in which extend such an intervention could be a contribution to the health promotion program in the community care system. Method: Data collection was conducted through six individual qualitative semi-structured in-depth interviews with participants, six months after the intervention. The data was analyzed by using a constant comparative analysis method. Results: The study shows that group identity is important in a process of change. Experience of better coping, increased knowledge and extended awareness were also identified as crucial factors. However, several of the participants experienced difficulties in maintaining the lifestyle changes, and that it is challenging to tackle barriers along the way. Conclusion: It is crucial to have the right coping resources available when barriers are emerging in a process of change. Mapping and strengthening of coping resources can help ensure that the participants are better equipped to tackle the challenges that emerge. This may affect how participants' experience the time following a lifestyle intervention, which can be important for their health, lifestyle and quality of life.