Praksis som integrerende del i førskolelærerutdanningen

Abstract

Norsk: For å gjøre førskolelærerutdanningen relevant og helhetlig er
 utvikling av samarbeid og relasjoner mellom høgskolen og praksisfeltet av stor
 betydning. Praksismøter er et av flere møtepunkter for samarbeidet. Det er en
 arena hvor studenter, praksislærere og pedagogikklærer samles til en faglig
 samtale med utgangspunkt i erfaringer fra barnehagehverdagen dokumentert
 gjennom praksisfortellinger.
 I forbindelse med Høgskolen i Hedmark sin deltakelse i det nasjonale PILprosjektet
 er vi tre pedagogikklærere som fått anledning til å se nærmere på
 relasjonene og innholdet i praksismøtene. I dette FoU-arbeidet har intensjonen
 vært å legge til rette for og gjennomføre praksismøter som fremhever likeverd
 mellom aktørene. Innholdet har vært knyttet til fortellinger fra praksisfeltet.
 Ved hjelp av en bestemt analysestruktur kan praksisfortellinger gi rom for å få
 fram ulike perspektiver som åpner for felles refleksjon og læring. Vi har prøvd
 å belyse hvordan form og innhold i møtene kan bidra til å styrke deltakernes
 profesjonelle kompetanse. I rapporten gjør vi rede for teorigrunnlaget vårt, og
 for hvordan vi har utført arbeidet. Vi har problematisert roller og maktforhold i
 møtene. Videre har vi vurdert betydningen av praksisfortellinger som pedagogisk
 dokumentasjon og utgangspunkt for felles refleksjon. Vi også sett på ulike
 sider ved aktørenes kompetanse knyttet til læring og utvikling.
 Resultatene preges ikke av universelle svar og løsninger, men refleksjoner i
 prosessen har ført til at vi underveis har foretatt noen endringer av både form
 og innhold i praksismøtene. En konklusjon er at vi har blitt mer bevisste på
 vår egen rolle i møtet, hvilken kompetanse vi innehar og hvordan vi kan utvikle
 denne videre. Dette ønsker vi å undersøke nærmere i en videreføring av utviklingsarbeidet.
 Gjennom FoU-arbeidet har vi fått en større forståelse for hvilke
 muligheter som ligger i å se nærmere på praksis som en integrerende del av
 lærerutdanningen. Vi håper rapporten kan være et bidrag i det videre arbeidet
 med å styrke kvaliteten i utdanningen.

English: Increased cooperation between university colleges and the kindergartens
 where students have their teaching placements is vital to keeping
 pre-school teacher training up-to-date. An important arena for this sort
 of cooperation consists of ‘practice meetings’ in which students, tutors and
 college lecturers in pedagogics meet to discuss the students’ experience of
 day-to-day activities in the kindergarten as documented in practice narratives.
 Hedmark University College is one of eight institutions to have taken part in
 a national project dealing with the role of practice in teacher education. In
 connection with this national project three pedagogics lecturers in the college
 have investigated the content of practice meetings and relations between
 the participants in them. The goal of this research and development project
 was to facilitate and carry out practice meetings which encourage equality
 between the various participants. The content was based on narratives from
 the practice arena. By using a particular template for analysis, practice narratives
 can allow for different perspectives which may promote a common
 understanding and increased learning. We have investigated whether the form
 and content we have chosen for the meetings can play a role in strengthening
 the professional competence of the participants. In this report we give
 an account of our theoretical approach and of the way we have conducted
 our investigation. In particular, we have made a detailed study of the roles
 played by the various participants and of power relations between them. In
 addition, we have evaluated the use of practice narratives as a form of pedagogical
 evidence and a starting point for discussion. We have also looked
 at various aspects of the participants’ competence with respect to learning
 and development.
 The results of our investigation do not point in the direction of universally valid
 answers and solutions. However, our evaluations during the course of the
 project have led to our making some changes to both the form and content of the practice meetings. One result is that we have become more conscious
 of our own role in the meetings, of our own competence and how we can
 extend this further. We would like to further explore this aspect in the next
 phase of the development project. We have also become more aware of the
 possibilities afforded by seeing teaching practice as a more integrated part of
 teacher education. We hope this report can contribute to the ongoing efforts
 to improve the quality of teacher education.