Lese for å lære : tospråklige utfordringer i utvikling av lesekompetanse i et minoritetsperspektiv

Abstract

Avhandlingens tema er lesekompetanse hos tospråklige elever. Med utgangspunkt i
 læreplanens mål (L97Samisk) om funksjonell tospråklighet, er det foretatt en sammenligning
 av informantenes lesekompetanse på sine respektive språk. Tospråklighet representerer et
 mangfoldig felt, og derfor er den kontekstuelle beskrivelsen en viktig plattform for forståelse
 av resultatene. Den aktuelle konteksten kjennetegnes av elever fra tospråklige hjem i områder
 dominert av majoritetens språk, men i et miljø preget av vitalisering av minoritetens språk.
 Foreldrene har valgt minoritetsspråket som opplæringsspråk av flere gode grunner.
 Resultatene fra undersøkelsen av elevenes lesekompetanse førte til et samarbeidsprosjekt
 mellom skole, hjem og lærerutdanning. Målet med samarbeidet var todelt: For det første å få
 en felles forståelse av forskjellen på hverdagsspråk som brukes i daglig kommunikasjon og
 det kognitive/akademiske språket som er et grunnlag for å lykkes i skolens utdanning. For det
 andre hva skole og hjem i fellesskap kan gjøre for å styrke de språklige forutsetningene for
 utvikling av aldersadekvat lesekompetanse.
 Hovedfunnene i prosjektet kan samles og formuleres i tre veivisere som peker framover. Den
 første veiviseren retter oppmerksomheten mot kriteriene for valg av opplæringsmodell i den
 aktuelle konteksten, uavklarte roller mellom hjem og skole i samarbeidet og lokalsamfunnets
 og massemedienes rolle i vitalisering av minoritetsspråket. Den andre veiviseren peker mot
 forskningsprosjektet. Hjem og skole trenger en samarbeidspartner i sine felles anstrengelser
 fram mot målet om funksjonell tospråklighet for sine barn/elever. Den tredje veiviseren peker
 mot lærerutdanningens rolle i utdanning av kommende lærere. To områder peker seg ut på
 bakgrunn av arbeidet med avhandlingen. Det ene gjelder lærerutdannernes rolle i å formidle
 til studentene betydningen av å arbeide mot en utvikling fra hverdagsspråk til skolespråk. Det
 andre gjelder forholdet mellom tradisjonskunnskap og tradisjonelle læringsformer og den
 teoretisering som utvikling av det kognitive/akademiske skolespråket krever.

Dutkosa fáddá lea guovttegielat oahppiid lohkangelbbolašvuohta. Oahppoplána
 (L97Sámegiella) ulbmila vuođul doaibmi guovttegielalašvuođa birra, lea dás dahkkon
 buohtastahttin informánttaid lohkangelbbolašvuođas dan guovtti gielas. Guovttegielašvuohta
 ovddasta máŋggabealát fáddá, ja danne lea kontekstuála válddahallan deaŧalaš vuođđu go
 bohtosiid galgá áddet. Dán konkrehta konteavstta dovdomearkkat leat ahte oahppit
 guovttegielat ruovttuin orrot guovlluin gos majoriteahtagiella lea dominántta, muhto birrasis
 leat geahččalisgoahtán vitaliseret minoriteahtagiela. Váhnemat leat válljen minoriteahtagiela
 oahpahusgiellan máŋga buriid ákkaid geažil. Oahppiid lohkangelbbolašvuođa iskanbohtosat
 mielddisbukte ovttabargoprošeavtta skuvlla, ruovttu ja oahpaheaddjioahpahusa gaskka.
 Ovttasbargguulbmil lei guovttesuorggat: Vuosttažettiin oažžut oktasaš áddejumi erohusas
 árgabeaivválašgielas mii geavahuvvo beaivválaš gulahallamis ja dan
 kognitiivvalaš/akademihkalaš gielas mii lea vuođđun lihkostuvvat skuvlla oahpahusas. Dasto
 maid skuvla ja ruokto ovttas sáhttet bargat nannet gielalaš eavttuid ovddidan várás
 agiadekváhta lohkangelbbolašvuođa.
 Prošeavtta váldogávdnosiid sáhttá čohkket ja hámuhit golbman ofelažžan mat čujuhit
 ovddasguvlui. Álgo ofelaš bidjá várvešvuođa daid kriteriijaide mat leat vuođđun go vállje
 oahpahanmodealla dán konkrehta konteavsttas, eahpečielggaduvvon rollaide skuvlla ja
 ruovttu ovttasbarggus ja báikkálaš servodaga ja massemediaid rolla minoriteahtagiela
 vitaliseremis. Nubbi ofelaš čujuha dutkanprošektii. Ruoktu ja skuvla dárbbašit
 ovttasbargoguoimmi daidda oktasaš rahčamušaide mas ulbmil lea doaibmi
 guovttegielašvuohta mánáidasaset/ oahppiidasaset. Goalmmát ofelaš čujuha
 oahpaheaddjioahpahusa rollii oahpahit boahttevaš oahpaheaddjiid. Guokte suorggi ihtet
 dutkosa barggu vuođul. Nubbi guoská oahpaheaddjioahpu rollii gaskkustit studeanttaide
 mávssolašvuođa bargat dan guvlui ahte ovdánahttit árgabeaivválašgiela skuvllagillii. Nubbi
 fas guoská oktavuhtii árbevirolašmáhtu ja árbevirolaš oahpahanvuogi ja dan
 teoretiserejuvvomii maid kognitiivalaš/akademihkalaš skuvllagiella ovdánahttin gáibida.

The dissertation deals with the reading competence of bilingual children. Taking the L97
 Sami Curriculum objective of functional bilingualism as a point of departure, a comparison is
 made of informants’ reading competence in the two languages. Bilingualism is a complex
 field and a contextual description provides an important platform for an understanding of the
 results. The present context is characterized by pupils from bilingual homes in areas
 dominated by the majority language, yet in an environment characterized by vitalization of
 the minority language. The parents have chosen the minority language as the language of
 instruction for a number of reasons. The results from the study of the pupils’ reading
 competence led to a collaborative project between the school, the pupils’ homes, and teacher’s
 training college. The goal of this joint project was twofold: firstly, to achieve a common
 understanding of the difference between everyday language used in daily interaction and the
 cognitive/academic language necessary in order to succeed academically. Secondly, to focus
 on what schools and homes together can do in order to strengthen the linguistic conditions for
 developing age adequate reading competence.
 The main findings from the project may be formulated as three forward-pointing signposts.
 The first signpost directs attention towards the criteria for choosing educational models in the
 present context, towards the unsettled roles between homes and schools, and to the role of the
 local community and mass media in the vitalization of the minority language. The second
 signpost points towards the research project. Homes and schools need a collaborative partner
 in their common struggle towards functional bilingualism for the children. The third signpost
 points to the role of teacher’s training in the education of future teachers. Two areas stand out.
 One is the teacher educators’ role in communicating to students the significance of working
 towards a development from everyday language to school language. The second concerns the
 relationship between traditional knowledge and traditional ways of learning and the
 theorization necessary for the development of the cognitive/academic school language.